Analyse av troppen

VM nærmer seg med stormskritt og i den anledning har undertegnede tenkt å analysere troppen som en liten oppladning til det prestisjefulle verdensmesterskapet.

Keeper: Iker Casillas, José Manuel Reina, Víctor Valdés.

Det er ikke til å stikke under en stol at Spania besitter det største luksusproblemet hva gjelder uttak til sisteskanser. Storheter som Diego López, David De Gea og Andrés Palop må tilsynelatende se sine landsmenn i aksjon hjemme fra sofakroken. Det sagt, den endelige beslutningen Del Bosque tok kunne knapt vært bedre. Landslagssjefen uttalte selv at Real Madrids Iker Casillas sammen med Liverpools José Reina, var sikre valg på keeperplassen. Den siste plassen var han derimot ikke sikker på, men det er nok ingen som kommer til å klage på at den endelige beslutningen falt på Valdés. Del Bosque har lenge vært litt tvilsom for mange, da han ved tidligere anledninger har hatt Real Madrid-brillene godt oppå nesen. Denne gangen tok han imdlertid til foruft, noe som må sies å være forventet skal man ta treneren på alvor. Valdés innehar flust av egenskaper på høyt nivå. På streken er han av et kaliber de fleste keepere bare kan misunne, mens han én mot én er en matchvinner al de sjeldne. Tabbestempelet ble for noen sesonger tilbake klistret godt opp i pannebrasken hans, men faktum er at feltarbeidet kun har gått en vei; Oppover!

Casillas og Reina er begge jevngamle med Barcelonas Víctor Valdés. Førstnevnte har lenge vært fast inventar for det spanske landslaget, og sto fram som verdens beste keeper da han som kaptein ledet Spania til triumf i VM 2008. Til tross for litt dalende prestasjoner i Real Madrid-buret den siste sesongen, hersker det liten tvil om at han fremdels er blant verdens beste i sin posisjon. Reina anses per dags dato som andrekeeper på landslaget og er med om lag tjue landslagskamper litt erfaren fra før av. 27-årinen er meget hurtig og reaksjonssterk, noe som gjør ham svært god én mot én. Han er en mester av de sjeldne hva gjelder fotarbeid, samt at utspillene hans er av skyhøy klasse.

Forsvar: Sergio Ramos, Álvaro Arbeloa, Carles Puyol, Gerard Piqué, Raúl Albiol, Carlos Marchena, Joan Capdevila.

Man kan heller ikke klage over bredden i forsvarsleddet hos La Selección. På høyrebacken har man Real Madrids Sergio Ramos, en back av både offensivt og defensivt kaliber. Han er uredd i taklingsspillet, og er dessuten en av spanias få sterke hodespillere. Spania spiller dog ikke mye i luftrommet, men man må ikke glemme at høyrebackens hodeegenskaper kan bli særs viktige dersom farlige dødballer og innlegg lempes inn mot spanias sekstenmeter. Skulle 24-åringen uheldigvis pådra seg karantene eller skade, står spillere som Carles Puyol klar for å vikariere for ham. Sistnevnte blir sannsynligvis å se på stopperplassen sammen med klubbkollega Gerard Piqué. Disse to figurerer som faste inventarer på FC Barcelona og danner en trygg og ballsikker stopperduo.

Bak disse to står spillere som Arbeloa, Albiol og Marchena i kø. Arbeloa kan brukes på alle posisjoner i forsvarsleddet og fremstår som en taklingssterk spiller med både teknikk og fart. Albiol trives best i midtforsvaret, men er også en meget god defensiv midtbanespiller med både hurtighet, hodestyrke og blikk for spillet. Fysikken er det heller ingenting å si på. Carlos Marchena spiller i likhet med Albiol på stopperplass eller defensiv midtbane. 30-åringen er svært taklingssterk og god til å bryte spillet, men kan dessverre gi motstanderen frispark i en nokså gunstig posisjon. På venstrebacken finner man Villareals Joan Capdevila. Med ham som venstreback får man offensive styrker. Hans målfarlighet kombinert med rutinen kan bli svært nyttig for Spania, mens tempoet kan bli det stikk motsatte.

Midtbane: Javi Martínez, Francesc Fàbregas, Sergio Busquets, Andrés Iniesta, Xavi Hernández, Xabi Alonso, David Silva, Juan Mata, Jesús Mata.

Det er ingen hemmelighet at Spania innehar verdens beste midtbane, både i forhold til kvalitet og bredde. Ringreven Marcos Senna måtte blant annet ta til takke med kun en plass i bruttotroppen, da Del Bosque vraket ham fra den endelige troppen. Uten fysikkongen står man igjen med den mest ballsikre midtbanen man kunne fått. Det ventes at Xavi, Inesta og Silva blir å se sammen med Fàbregas eller Alonso som fast midtbane. Xavi er etter min mening verdens desidert beste midtbanespiller. Man finner ingen feil ved ham. Enkelte mener vel kanskje at fart og fysisk styrke er en mangelvare hos Barcelonas midtbanegeneral, men det er null problem da Xavis spillestil går ut på noe helt annet. Han er en hovmester uten like, og har en fantastisk evne til å servere sine medspillere på sølvfat gang etter gang. Assistkongen fra Katalonia har dessuten god teknikk og en frisparkfot kun få kan måle seg med.

Barcelonas andre ballgeni, Andrés Iniesta, innehar en evne til å akselerere hurtig med ballen i bena. Don Andrés er meget ballsikker og kanskje verdens beste spiller på små flater. Pasningsfoten er det heller ikke noe å si på. På midtbanen finner man også Real Madrids spillmotor, Xabi Alonso. 28-åringen er meget fotballklok og god til å åpne motstandernes forsvar. Han har en pasningsfot i verdensklasse og er hardtjobbende i den defensive fasen av spillet. Til å nå 183 cm på målestokken, er han dessverre ikke "luftens baron." Men han har nok av ferdigheter til å overskygge den lille svakheten sin.

David Silva er av den mer offensive typen. Med blendende teknikk, enormt balltempo, presis pasningsfot og en god posisjoneringsevne, passer han perfekt inn som "kantspiller" i Del Bosques lagoppstilling. Klubbkollega Juan Mata er et talent uten like. Styrkene hans ligger i teknikken, kreativiteten og hurtigheten. Han er absolutt en potensiell målscorer, men mangler fremdeles litt erfaring. Fysikken hans er heller ikke av det beste slaget, men det er som sagt ikke dette han spiller på. Årets bidrag fra Sevilla er den lynraske vingspilleren, Jesús Navas. Han er god med ballen i bena, har en blendende teknikk og slår presise innlegg.

En mann som definitivt blir å se i en del startoppstillinger, er Arsenals vidunderbarn, Francesc Fàbregas. 23-åringen er meget ballsikker, har god teknikk, en presis pasningsfot og er dessuten en måljeger. Til tross for den unge alderen, begynner Cesc å bli erfaren både som spiller og kaptein. Man vil neppe se spanjolen tre på seg kapteinsbindet, men erfaringen er alltid god å ha. Sergio Busquets er mer av den defensive spillertypen. Katalaneren har god fysikk og en bra evne til å fange opp andreballer. Teknikken er også bra, men han kan i enkelte tilfeller bli litt het i toppen. Dette fører til unødvendige balltap eller filming i de verste tilfellene. 21-årige Javi Martínez debuterer for det spanske A-landslaget dersom han får tillit fra Del Bosque. Ungfolen har en enorm løps -og hodestyrke. Teknikken er også god.

Angrep: David Villa, Fernando Torres, Fernando Llorente, Pedro Rodríguez.

De siste årene har Spania vanligvis stilt med drømmeduoen Villa og Torres på topp. Dette året blir etter alt å dømme intet unntak, da begge to fremdeles er overlegne i spissrollen. Villa er god en mot en, innehar god fart og er en målscorer uten like. Torres er raskere enn lynet. I EM-finalen 2008 ble farten hans avgjørende for at gullet til slutt havnet i den Syd-Europeiske fotballnasjonen og ikke i Tyskland. Med praktmålet ble nemlig "El Niño de oro" matchvinner. I tillegg er Torres god med pannebrasken og en goalgetter av rang. Det som kan ødelegge litt for spanjolen er mangel på spilletid etter det lange skadeavbrekket som kom som en følge av kneproblemet han så lenge har hatt.

De resterende plassene gikk til FC Barcelonas stjerneskudd Pedro Rodríguez og Athletic Bilbaos kraftspiss, Fernando Llorente. Sistnevnte har en god evne til å dra seg forbi enhver motspiller med sin enorme fysikk. Han trives både langs bakken og i lufta. Pedro på sin side, trives best langs bakken. Han er enormt hurtig og har en god teknikk, samt en god posisjoneringsevne. Barça-vingen har et bredt skuddreportoar, men allikevel én svakhet; Han trives best som kant, og rollen som midtspiss kan bli vanskelig å tilpasse seg.